Kategorier
Ingen kategori

Ferietid hos IKA Østfold

Vi holder sommerstengt fom. mandag 12. juli tom. fredag 30. juli.

Kategorier
Ingen kategori

Rettigheter og historie sikres med byggetrinn II

Historien og rettighetene til innbyggerne i Østfold og deler av gamle Akershus skal sikres. Nå starter byggetrinn to av arkivdepotet på Borgenhaugen rett utenfor Sarpsborg. Når bygget står ferdig om et drøyt års tid, skal 40 kilometer eldre arkivmateriale lagres sikkert for evigheten her. Foruten depotplassen blir det spesialrom for behandling av skader, som mugg og insekter, og større plass til digitalisering og ikke minst behandling og lagring av nyere digitale arkiver.

Det nye bygget er også et samarbeidsprosjekt. Byggherren for det nye depotet er Sarpsborg kommune, og selskapet vil i fremtiden leie bygget av dem. Entreprenør er firmaet Metacon og arkitekt er André Liefting fra Liefting Arkitektur og Restaurering.

IKA-bygget med ny depotdel og kontorfløy. Bilde fra Liefting Arkitektur

Østfold interkommunale arkivselskap, til vanlig bare kalt IKA Østfold, er også et samarbeidsprosjekt. Selskapet ble opprettet i 2002 som et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuner i Østfold for å løse felles utfordringer med arkivene. Etter regionreformen i 2020 har flere eierkommuner kommet til fra Romerike og Follo, og flere ønsker medeierskap. Selskapet har som formål ta vare på og forvalte alle typer arkiver fra kommunene.

«Vi er strålende fornøyd nå når prosjektet er i gang. En slik utbygging er en omfattende prosess. Vi har allerede jobbet med planlegging og prosjektering i flere år. Men nå er kontrakt signert med utbygger, og snart stikkes spaden i jorda», sier en godt fornøyd daglig leder i arkivselskapet, Lene-Kari Bjerketvedt. Hun ser for seg at bygget er innflytningsklart om ett til halvannet års tid.  

Kommunene har store behov for plass til sine gamle arkiver. Samtidig er behandling og bevaringen av alt som skapes digitalt i dag en stor utfordring. Alt dette krever spesialkompetanse, og lokaler som er spesialtilpasset og sikret.

IKA Østfold flyttet inn i dagens kontor- og depotbygg høsten 2014. Siden første byggetrinn var klart har mye skjedd. Depotet er fylt opp med arkiver, og ikke minst har nye medlemskommuner kommet til. «Vi oppbevarer og forvalter alt fra protokoller fra 1700-tallet til moderne digitale systemer. Arkivene er viktige både for historien, men ikke minst for å sikre dine rettigheter som innbygger», sier Bjerketvedt.

Kategorier
Aktuelt Begivenhet

Nå bygger vi ut!

Representantskapet til IKA Østfold vedtok på møtet 2. februar at IKA-bygget på Borgenhaugen skal bygges ut. Det betyr større plass til arkivene, de ansatte og til oppgavene vi skal utføre på vegne av eierkommunene våre.  

Dette er en stor dag for selskapet! Og jeg er veldig glad for at vi nå kan ta imot arkivene fra de gamle og nye eierkommunene våre.

Lene-Kari Bjerketvedt, daglig leder

IKA Østfolds nåværende depot sto ferdig i 2014, og har plass til ca 6.000 hyllemeter med papirarkiv. Siden åpningen har det vært et betydelig arbeid med å få inn eldre og avsluttede arkiver fra kommunene, og depotet er nå fullt. Samtidig har selskapet fått flere nye eierkommuner fra gamle Akershus fylke. Det gjør at det samlede behovet fra eierkommunene har økt.

I 2017 begynte derfor arbeidet med å se på mulighetene for utvidelser av det eksisterende bygget. Løsningen som er valgt er at Sarpsborg kommune bygger ut, mens IKA Østfold leier bygget. Det har vært svært stor velvilje fra kommunen i planleggingsprosessen. Arkitekt for nybygget er André Liefting fra Liefting Arkitektur og Restaurering.

Bygget som nå reises blir altså en utvidelse av det allerede eksisterende IKA-bygget. I tillegg til betydelig økt depotplass, fra 6.000 til 40.000 hyllemeter, får vi langt bedre muligheter for digitalisering. Vi får også på plass bedre infrastruktur for mottak, sanering, fryserom og større kontorarealer. Alt i alt et funksjonelt og effektivt arkivbygg.

IKA-bygget med ny depotdel og kontorfløy. Bilde fra Liefting Arkitektur

Byggestart er planlagt vinteren 2021. Dette blir en fornyelse for selskapet, og vi gleder oss stort til å kunne flytte inn og ta fatt på mange nye, spennende oppgaver i årene framover.

Vi får nå et arkivdepot for framtiden!

Kategorier
Aktuelt

Historiske arkiver fra Aurskog-Høland deponert

Vi har mottatt en stor levering arkiver fra Aurskog-Høland kommune, som er en av våre nyeste eierkommuner. De historiske arkivene har vært oppbevart hos Statsarkivet i Oslo i flere år, men er nå overført til IKA Østfolds depot.

Aurskog-Høland kommunes rikholdige historiske arkiver inneholder arkiver fra hele fem historiske kommuner, som følge av flere endringer i kommunestrukturen. Dagens kommune ble sist endret ved at Rømskog ble med i den nye kommunen fra 1.1.2020. Før dette skjedde den store endringen i 1966, da fire kommuner gikk sammen og dannet Aurskog-Høland. Det er arkivene fra disse kommunene som nå er deponert hos oss.

Aurskog kommune (1837-1965). Blaker kommune ble skilt ut fra Aurskog i 1919 og slått sammen med Sørum.

Høland kommune (1837-1965). Ble Nordre Høland etter delingen i 1924.

Søndre Høland kommune (1924-1965) oppsto da Høland kommune ble delt i 1924.

Setskog kommune (1905-1965). Ble skilt ut fra Aurskog som egen kommune i 1905.

Rømskog kommunes historiske arkiv er tidligere avlevert til oss, og består av materiale fra opprettelsen av kommunen i 1902, til den gikk inn i Aurskog-Høland fra 2020.

Kategorier
Ingen kategori

Intervju med vår nye IT-rådgiver

Vår nye IT-rådgiver Ole Aldric har blitt intervjuet i det siste nummeret av arkivtidskriftet Arkheion. Du kan lese hele artikkelen her: https://78c6075f.flowpaper.com/Arkheion22020/#page=20

Kategorier
Ingen kategori

Arkivdagen om fritid: Skydeselskabet i Moss

Folk har alltid hatt glede av lek og moro. Men begrep som fritid og ferie er ganske nye, og var lenge forbeholdt noen få i samfunnet. Går vi et par hundre år tilbake i norsk historie ser vi fremveksten av det tidligste foreningslivet.

En lang rekke foreninger, klubber og selskaper med ulike formål ble startet i byer og bygder. Det kunne være klubbselskap etter engelsk mønster, jordbruksforeninger, teaterselskap eller seriøse vitenskaplige foreninger. Men det ble også startet klubber som bare var til for tull og moro. Felles for dette foreningslivet var at det besto av sammfunnets øverske sjikt, enten embetsmenn, borgere og handelsfolk og deres samfunnslag.

Byen Moss var en fremadstormende handelsby ved Christianiafjorden. I byen lå et stort jernverket, og sager, møller, industri og sjøfart preget byen. Det var et betydelig og rikt borgerskap i Moss som hadde tid og råd til å nyte fritidsaktiviteter.

Ett utløp for borgerskapets fritidssysler i byen er det lille, men fascinerende selskapet som ble startet i 1801. Det fikk navnet «Moss Skyde Selskab». Det skulle ikke ha flere enn tretti medlemmer, og hadde som sitt formål: «gavn og fornøyelse, foreende med saa faa Bekostninger som muligt».

Skyteselskapets protokoll kan du lese her på Digitalarkivet:

https://media.digitalarkivet.no/view/136664/1

Hva var så aktivitetene til selskapet? I dag ville kalt det et skytterlag. De møttes jevlig i sommermånedene og skjøt på blink og såkalte «fugler». Det var premiering til de beste, etter gitte lover og poengberegninger. Alt nitidig ført ned i statuttene og skytereglene. Den aller første skytekonkurranse fant sted 16. juli 1801, og ble vunnet av herr Lund. Han fikk 12 poeng, ett mer enn herr Gude.

Selv om skyteselskapet i Moss nok først og fremst var opprettet til lyst og adspredelse, kan det også ha ligget et større formål bak. Våren 1801 hadde det vært stor krigsfare i Danmark og Norge. Den 2. april dette året ble København angrepet av britiske flåtestyrker, og bare med nød og neppe holdt den danske flåten stand. I Norge ble store hærstyrker mobilisert, og det var fare for krig. Selv om den ble avverget det året, kom britene tilbake i 1807 og Danmark-Norge ble trukket inn i napoleonskrigene.

Hendelsene våren 1801 vakte stor skrekk i riket, og i byer rundt om i riket ble gamle borgerkompanier reorganisert eller nye opprettet. Det var små militæravdelinger bestående av byens borgere. Også i Moss hadde et slikt borgerkompani, og mange av medlemmene må også ha vært med i skyteselskapet. Slik sett kan den lille foreningen også ha hatt en større og patriotisk formål, til gavn og adspredelse, men også til forsvar av riket og kongen.

Kategorier
Aktuelt Ingen kategori

Kong Frederik IVs brev til Moss i 1720

Byen Moss feirer tre hundre år i år. I arkivene etter kommunen ligger et dokument som har hatt stor betydning for byen. Det var gjennom den kongelige beslutningen som er beskrevet i brevet at byen Moss ble til.

Den 10. august 1720 signerte kong Frederik IV av Danmark-Norge dette dokumentet som ga borgerne på Moss rett til sin egen byfogd. I praksis ble ladestedet Moss da til en by. Moss hadde lenge ligget rettslig under Fredrikstad, men som et voksende handelssted ønsket borgerne i Moss større frihet og rettigheter. Dette ble gitt borgerne av kong Frederik i 1720. Selv om noe rettslig tilhørighet til byretten i Fredrikstad vedvarte en tid etter det, kan vi trygt si at Moss by ble grunnlagt gjennom dette kongelige brevet.

Her kan dere lese den transkriberte, og lett moderniserte, teksten. Den er holdt i tidens typiske svulstige kansellistil.

Vi Friderich den Fierde af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst, gjøre alle vitterligt, at Vi, efter Borgerskabet udi Moss i Vort Rige Norge, deres herom allerunderdanigst giorte ansøgning og begiering, samt Os elskelige vores Vice-Statholder og de øvrige Comitterede udi Slotsloven i bemeldte Norge, deres allerunderdanigst giorte Forestilling, haver til Vores Tienestes befodring og bemeldte Moss Bys opkomst allernaadigst det for godt at bevilge og anordne, saasom Vi og hermed bevilger og anordner, at udi meerbemeldte Moss skal herefter være en Byefoged, som, ligesom andre Byefogder, hvor Magistrat er ordineret, kan pleye Retten inden Tinge paa een vis dag i Ugen, ellers forette hvis en Byefoged efter Loven kan tilkomme; hvorfor han skal nyde hva Loven og allernaadigst udgangne Forordninger dicterer, og have Vi herhos, saavel til lettelse for Indbyggerne udi hvis een Byfoget til aarlig Løn tillegger, som og paa de han des bedre kan have sin nødtøftig subsistence allernaadigst bevilget og tilladt, at han tillige med maa forrette Byeskriver Tienesten udi bemeldte Moss, hva Byens Contributioner angaard, saa skal Byefogden derfor aflegge tilbørlig Regnskab til Vores Rente-Kammer, og ville Vi ellers allernaadigst, at Magistraten udi vor Kiøbstad Friderichstad skal beskikke saavel Over-Formyndere, som Formyndere for Umyndige, desligeste udstæde Borgerskabs Breve samt tillige med Byefogden udi Moss foreette Arve-Stifterne, saa skal og Byefogdens Domme og Forretninger naar de paaankes, til Friderichstads Raadstu Ret appelleres, hvorefter alle og enhver vedkommende allerunderdagigst haver at rette, ey giørendes herudi hinder eller forfang i nogen maade, under Vor hyldest og Naade. Givet paa Vort Slot Kiøbenhavn den 10. Augusti Anno 1720.

                                                                                                                                                                                          Friderich R

Kategorier
Aktuelt Ingen kategori

Digital gave til 300-årsjubilanten Moss

Moss feirer 300 år dette året. I anledning byjubileet ønsker IKA Østfold å gi en gave til byen. Vi har derfor digitalisert og publisert over hundre år med møteprotokoller fra kommunestyrer og formannskap i kommunene innenfor dagens grenser.

Moss fikk bystatus i 1720. Jubileumsåret i år ble noe annerledes enn man kunne se for seg, og mye har blitt digitalt. Vi ved IKA Østfold har derfor ønsket å gi en digital gave til Moss. Derfor har vi digitalisert og publisert alle formannskaps- og kommunestyreprotokoller fra Moss og Rygge fra 1837 til 1920. De er nå publisert og kan leses på Digitalarkivet. Vi håper denne rike og viktige kilden til Moss’ historie vil satt pris på, og brukt nå når den bli lett tilgjengelig digitalt.

Den eldste protokollen stammer fra Moss representantskap, og er ført for i årene 1816 til 1818. Dette var et rådgivende organ i kjøpstaden Moss fra før formannskapslovene ble innført i 1837. Samme protokoll ble også tatt i bruk da formannskapet hadde sine første møter i 1837. Fra da finnes en ubrutt linje protokoller fram til våre dagers digitale versjoner. Vi har enn så lenge publisert fram til 1920.

Lenke til protokollene i Digitalarkivet finner dere her

Rygge kommune ble også opprettet i 1837. Kommunen ble sammenslått med Moss i 2020, og vi har derfor publisert protokollene herfra også, fra 1837 til 1920.

Innenfor dagens kommunegrenser lå også en tredje kommune. Jeløy, eller Moss landsogn som den het fra 1837 til 1919, ble opprettet samtidig med de to andre kommunene, men ble sammenslått med Moss i 1946. (Sammenslåing skjedde først i 1943, men ble opphevet etter krigen, for så endelig å bli vedtatt av Stortinget i 1946). Vi kommer til å digitalisere og publisere også protokollene herfra snart.

Kategorier
Ingen kategori

Vi digitaliserer historien

Nå kan du bla i gamle arkiver hjemmefra. 

Vi ønsker å gjøre arkivsamlingene våre lettere tilgjengelig for publikum. Nå kan du derfor selv bla i gamle arkiver hjemmefra. 

IKA Østfold er i gang med å digitalisere deler av våre rikholdige historiske arkiver til Digitalarkivet. Vi legger forløpende ut digitaliserte protokoller og arkivsaker fra eierkommunene våre. I første omgang vil det kun bli lagt ut kilder som er eldre enn hundre år. Hvis du har spesielle forespørsler er det bare å ta kontakt med oss. 

Klikk her for å se hvilke kilder som er digitalisert

Skiptvet fattigstyre, Forhandlingsprotokoll, 1806-1814
Kategorier
Ingen kategori

Snart kommer våre eldste arkiver hjem til deg

Denne våren åpner den nye digitaliseringsavdelingen ved IKA Østfold. Da kan publikum sitte hjemme i sin egen stue – eller der det er tilgang til internett- og bla seg gjennom historisk arkivmateriale fra våre magasin.

Veggene i digitaliseringsrom males i nøytral gråfarge for å unngå reflekser når arkivmateriale repro-fotograferes.

Vi rigger for tiden til et egen rom som er tilpasset repro-fotografering av protokoller og dokumenter. De digitale bildefilene vil fortløpende gjøres tilgjengelige for publikum gjennom den nasjonale portalen Digitalarkivet.no. Det er i førsteomgang det eldste arkivmaterialet, fra før 1920, som skal digitaliseres. For mange er dette også noe av det mest interessante materialet vi tar vare på, med arkiver fra fattigvesen og skole.

Digitaliseringen er også et viktig tiltak i vårt arbeid med preventiv konservering. Vi har mange forespørsler om innsyn i nettopp disse eldste arkivene, men det er dessverre også disse som ofte tåler håndtering dårligst. Mye bærer mest preg av å ha vært oppbevart under dårlige forhold før de kom til våre klimastyrte magasin, og har skader etter muggsopp- og insektsangrep. Etter digitalisering vil behovet for håndtering av originalmaterialet bli mindre. 

Vi gleder oss til å dele mange godbiter fra ‘vår felles hukommelse’ med fler! Og er det noe spesielt du ønsker å få sett på før det kommer ut på Digitalarkivet, er det fortsatt bare å ta kontakt.

Tekst: Antonia Reime Aabø