Kategorier
Ingen kategori

Hvordan går det med digitaliseringen av byggesaksarkivet til Sarpsborg?

Kategorier
Ingen kategori

Trenger mer plass til Østfold-historien

Lene-Kari Bjerketvedt er i gang med å planlegge en utvidelse av bygningen til Østfold interkommunale arkivselskap. Snart blir også arkivene til en rekke Akershus-kommuner lagret på Borgenhaugen.

Tekst: Terje Andresen, SA. Publisert i Sarpsborg Arbeiderblad

Etter bare fem år er Østfold interkommunale arkivselskap på Borgenhaugen i gang med å planlegge en utvidelse. Den fem år gamle bygningen er allerede full. En utbygging er nødvendig.

-Kommunene har stort behov for trygg oppbevaring av de gamle arkivene sine. Regionreformen gjør at også kommuner i Akershus kommer inn som eiere, så snart blir den nye storkommune Lillestrøms arkiver trygt oppbevart på Borgenhaugen, forteller daglig leder Lene-Kari Bjerketvedt i en melding til Sarpsborg Arbeiderblad.

Historien om lokalsamfunnene

Nå er det fem år arkivselskapet kunne ta bruk det flunkende nye bygget som ligger rett bak det gamle rådhuset til Skjeberg kommune. I bygningen er det 6.000 hyllemeter gamle arkiver fra Østfold-kommunene og fylkeskommunen. Det er den felles historien om lokalsamfunnene som ligger trygt lagret her.

Inntil 2014 hadde selskapet kun to ansatte, som ga rådgivning om arkiv til kommunene i fylket. Men utviklingen har gått fort på fem år. I dag jobber elleve personer i bygget. De ansatte betjener både eierkommuner og publikums behov for innsyn.

Lene-Kari Bjerketvedt sier det kan være utfordrende å sikre gamle protokoller og dokumenter for ettertiden. Mugg sees det mye av. Dette bryter ned papiret og må behandles riktig.

– En ny inntrenger er skjeggkre, som også spiser papir. Derfor må alt fryses før det ender opp trygt i depotet.

Digitalisering gir nye oppgaver

Ifølge daglig leder gir digitaliseringen også mange nye oppgaver.

– Vi digitaliserer for eksempel byggesaksarkiver for Sarpsborg kommune. Det gjør vi for at kommunen skal få til en bedre og mer effektiv saksbehandling og det skal bli lettere for publikum å få innsyn.

Østfold interkommunale arkivselskap skal snart i gang med å digitalisere de historiske arkivene. For fem år siden var dette nærmest utenkelig. I dag har teknologien kommer veldig mye lenger. Det gir enorme muligheter for framtiden.

– Vi gleder oss derfor til å utvikle arkivtjenestene videre, poengterer daglig leder Lene-Kari Bjerketvedt.

Kategorier
Ingen kategori

IKA-bygget er fem år!

«Vi tar vare på Østfolds historie. Men like viktig er det å sikre at alt det vi produserer av digital informasjon, og ikke minst at dokumentasjon om deg som innbygger, blir tatt riktig vare på», sier daglig leder Lene-Kari Bjerketvedt i Østfold interkommunale arkivselskap. Nå feirer hun at arkivbygget på Borgenhaugen er fem år.

Den 27. november 2014 ble båndet offisielt klippet, og arkivselskapet kunne ta i bruk det flunkende nye bygget som ligger rett bak det gamle rådhuset til Skjeberg kommune. I dag huser bygningen elleve ansatte og i underkant av 6000 hyllemeter gamle arkiver fra Østfold-kommunene og fylkeskommunen. Det er den felles historien om lokalsamfunnene våre som ligger trygt lagret her.

Inntil 2014 hadde IKA Østfold kun to ansatte, som ga rådgivning om arkiv til kommunene i fylket. Men utviklingen har gått fort på fem år. I dag jobber elleve personer i bygget. De ansatte betjener både eierkommuner og publikums behov for innsyn, og tar imot og sørger for riktig oppbevaring av gamle arkiver. Det kan være utfordrende å sikre gamle protokoller og dokumenter for ettertiden. Mugg sees det mye av. Dette bryter ned papiret og må behandles riktig. En ny inntrenger er skjeggkre, som også spiser papir. Derfor må alt fryses før det ender opp trygt i depotet.

(Foto: Antonia Reime Aabø/IKA Østfold)

Bjerketvedt konstaterer at utviklingen innenfor arkivfeltet går fort. Den fem år gamle bygningen er allerede full. «Arkiv krever plass, og kommunene har stort behov for trygg oppbevaring av de gamle arkivene sine. Vi er derfor i gang med å planlegge utbygging.» Regionreformen gjør at også kommuner i Akershus kommer inn som eiere, så snart blir også Lillestrøm og Nordre Follos arkiver trygt oppbevart på Borgenhaugen.

Digitaliseringen gir mange nye oppgaver. «Vi digitaliserer for eksempel byggesaksarkiver for Sarpsborg kommune. Det gjør vi for at kommunen skal få til en bedre og mer effektiv saksbehandling og det skal bli lettere for publikum å få innsyn. Vi skal også i gang med å digitalisere de historiske arkivene. For fem år siden var dette nærmest utenkelig. I dag har teknologien kommer veldig mye lenger. Det gir enorme muligheter for fremtiden. Vi gleder oss derfor til å utvikle arkivtjenestene videre», avslutter Bjerketvedt optimistisk.

Kategorier
Ingen kategori

Hundre år siden folkeavstemningen i 1919

Søndag 5. oktober 1919 åpnet valglokaler over hele Norge. Det ble avholdt folkeavstemning i landet, den første siden de to skjellsettende avstemningene i unionsåret 1905. Saken som nå ble lagt frem for folk var om et midlertidig forbud om forbud mot brennevin og sterkvin, som var innført under første verdenskrig, også skulle fortsette i fredstid. Da valglokalene stengte på kvelden mandag 6. oktober hadde to av tre nordmenn avgitt sin stemme i saken.

Da stemmene var talt opp viste det seg at et stort flertall, over 61%, sa ja til fortsatt forbud. Her i Østfold stemte nesten to av tre for forbudet, noen flere i bygdene enn i byene (som var egne valgkretser på den tiden). Ønsket om at forbud mot produksjon og salg av brennevin skulle fortsette var altså stort. I en by som Sarpsborg stemte hele 68% for forbudet.

Bakgrunnen til at nettopp brennevinsforbud kom opp til avstemning kunne spores tilbake til den etter hvert store avholdsbevegelsen, som vokste frem i første halvdel av 1800-tallet, og som var blitt en stor og innflytelsesrik folkebevegelse ved inngangen til 1900-tallet. Rundt hver tiende nordmann var medlem i en avholdsorganisasjon. Men også i den ellers ikke så religiøse arbeiderbevegelsen stor avholdstanken sterk. To sterke bevegelser arbeidet derfor aktiv for et forbud.

Det første spritforbudet kom som en direkte følge av krigsutbruddet høsten 1914. Den norske regjeringen innførte et midlertidig forbud mot produksjon og salg av brennevin, og begrunnet det med forsyningssituasjonen i krigstidene. Korn og poteter skulle brukes til menneskeføde, ikke til å produsere alkohol. Forbudet ble ytterligere forsterket i 1916, men etter at krigen var over i november 1918 oppsto spørsmålet om dette var et forbudet som også skulle opprettholdes i fredstid.

Forbudsavstemningen i 1919 er interessant på flere måter. Én ting var selve saken, men dette var også første gang alle voksne, myndige personer i Norge kunne stemme i en nasjonal avstemning. Kun måneder tidligere var begrensningene i stemmeretten for personer som fikk fattigunderstøttelse blitt opphevet. Dette var også første gang kvinner fikk delta i en nasjonal folkeavstemning, etter at alle kvinner hadde fått stemmerett seks år før.

Forbudspolitikken var ikke unik for Norge på denne tiden. I etterkant av krigen ble det innført forbudslover for eksempel i Finland, Island og ikke minst i USA. Det var betydelig folkelig engasjement til støtte for forbudstiden, men etter hvert også stor motstand. For forbudet bragte mange uheldige konsekvenser. For mange overholdt overhodet ikke forbudet, noe som ga opphavet til en storstilt illegal handel, smugling og ulovlig hjemmebrenning. I tillegg skjøt legenes utskrivning av brennevin til medisinsk bruk i været under forbudstiden.

Forbudstiden i Norge skulle bare vare i åtte år, vel og merke for brennevin. Allerede i 1923 ble det opphevet for hetvin, altså sterke viner som portvin, sherry og den slags. Her havnet Norge raskt i en alvorlig handelskonflikt med produsentlandene Spania og Portugal, og også var storimportører av norsk fisk. Brennevinsforbudet holdt seg derimot til 1927, men i 1926 ble det avholdt ny folkeavstemning om forbudet skulle opprettholdes. Da sa den norske befolkningen nei til ytterligere forbud. Det som derimot overlevde forbudstiden var statlig regulering av alkoholsalget. Vinmonopolet var blitt opprettet allerede i 1922, og lever i beste velgående i dag, og har nettopp monopol på salg av vin, sterkøl og brennevin. 

Kategorier
Ingen kategori

Velkommen, Henriette!

Vi har fått en ny medarbeider! 

Henriette Lang skal være på vårt digitaliseringsteam som for tiden jobber med Sarpsborg kommunes byggesaksarkiv. Henriette har fagbrev i kontorarbeiderfaget, og har blant annet bakgrunn fra arkivet i Eidsberg kommune.

Velkommen til oss, Henriette!

Kategorier
Ingen kategori

Bevaringsplan for privatarkiv

Bevaringsplanen for privatarkivene i Østfold er nå ferdig.

Planen er utarbeidet av Østfoldmuseene i samarbeid med oss i IKA Østfold. Planen består av en bestandsanalyse av privatarkivsamlingene, ikke minst Østfoldmuseenes store samlinger. Dessuten en samfunnsanalyse av Østfoldsamfunnet de siste omlag 250 år.

Arbeidet med planen er støttet økonomisk av Arkivverket, gjennom deres arkivutviklingsmidler, og Østfold fylkeskommune.

Les hele planen her: https://www.arkivverket.no/for-arkiveiere/arkiver-fra-privat-sektor/6-institusjoner-og-ressurser-pa-privatarkivfeltet

Kategorier
Ingen kategori

Ny utgave av tidsskriftet Arkheion med artikkel om IKA Østfold

Der kan du blant annet lese om hvordan vi ved IKA Østfold har tatt kontroll over skjeggkre, det papirspisende insektet som har blitt et problem ved arkivinstitusjoner over hele landet.

Årets første utgave av det arkivfaglige tidsskriftet Arkheion har fått tittelen “Trusler mot arkiv”, og tar altså blant annet for seg skadeinsektet skjeggkre. I en spørreundersøkelse svarte 23 av 28 norske arkivinstitusjoner at de hadde skjeggkre i bygningen sin. IKA Østfold har tatt i bruk et såkalt IPM-program – eller Integrated Pest Management – som metode for å sikre våre eieres arkiver mot skjeggkre, og dette kan du lese om i artikkelen ‘Ubudne gjester i arkivet’ (pdf).  Du finner også andre trusler mot arkiv, som når rettighetsdokumentasjon går tapt ved mangelfulle sikringsrutiner for elektronisk skapte arkiver, men også saker med mer positivt fortegn som en oppdatering om det nye Digitalarkivet, og en arkivnestors tanker om fremtiden for arkivfeltet i Norge. 

Bla-versjon av hele utgaven finner du HER (ekstern lenke).

God fornøyelse!

(Foto: Gerd Corrigan)

Kategorier
Ingen kategori

Velkommen, Ole!

Dette er vår nye kollega, Ole-Alexander Reinfjell.

Ole kommer fra stillingen som arkivmedarbeider og prosjektleder for sakarkivsystemer i Eidsberg og nye Indre Østfold kommuner. Hos oss skal han blant annet jobbe med ordning av alle typer arkiver, fra de elektronisk skapte til protokoller fra 1700-tallet.

Velkommen til oss, Ole!

Kategorier
Ingen kategori

Sarpsborg kommunes byggesaksarkiv digitaliseres

..og ut triller arkitektoniske perler

Under digitaliseringen av Sarpsborg kommunes byggesaksarkiv, pakkes skissene av alle byens byggverk ut av mapper og bokser, fra enkle skur til arkitektoniske perler. I sistnevnte kategori finner vi Sarpsborg bibliotek, som har blitt stående som et viktig verk i den norske funksjonalismen historie.

Det var arkitekt Ove Bang som tegnet biblioteket  i 1940. Bang (1895-1942) regnes som en av hovedrepresentantene for funksjonalistisk arkitektur i Norge. Flere av hans bygg står igjen som hovedverker i norsk funksjonalisme, deriblant Samfunnshuset i Oslo (nå Sentrum scene) og Villa Ditlev-Simonsen på Ullern.  

Ove Bang bragte med seg nasjonale trekk inn i funksjonalismens moderne formspråk. Funksjonalismen var internasjonal stil som her hjemme fikk trekk av norsk tradisjon. Gjennom innslag av naturmaterial og den naturlige sammenhengen med omgivelsene, ble Ove Bang den kanskje mest fremtredende eksponenten for denne tilnærmingsmåten i norsk funksjonalisme. Han var særlig opptatt av balansen mellom estetikk og nytteverdi, men mente at kostnadene måtte være underordnet estetikken.

Denne estetikken kan Sarpsborgs innbyggere oppleve i hovedbiblioteket sitt den dag i dag. De originale tegningene, skissene og saksgangen oppbevares sikkert for all ettertid i magasinen her hos oss på IKA Østfold, og finnes altså nå også i digital kopi.

Kilder: Sarpsborg kommunes byggesaksarkiv / IKA Østfold.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Bang

Av: Antonia Reime Aabø

Kategorier
Ingen kategori

Hun fikk bygget Norges første mødre- og barselhjem. I Sarpsborg

150 år siden Katti Anker Møller ble født.

For hundre år siden var spedbarnsdødeligheten i Østfold blant de høyeste i Norge. I vårt fylke døde fler enn hvert 10. barn før ett års alder. Det var farlig å bli født, og farligst var det å komme til verden utenfor ekteskap – der var overdødeligheten opptil 100% høyere enn for barna født i et ekteskap. Årsaken var at ugifte mødre som oftest bodde under dårligere sosiale og økonomiske forhold under svangerskap og fødsel enn de gifte. Boligforholdene i byenes arbeiderstrøk var elendige og sykdomsepidemier herjet. Uten prevensjonsmidler allment tilgjengelig hadde familier ofte store barneflokkene, og mange unge jenter “havnet i uløkka”.

Barn født utenfor ekteskap en stor skam og en forferdelig ulykke rundt forrige århundreskifte. De ble omtalt som uekte barn og mødrene sett på som falne kvinner. Men det var også noen som sto opp og utfordret disse holdningene i samfunnet. En av dem var Katti Anker Møller. Falne kvinner fantes ikke, mente hun: ”Havde de enda gjort noget stygt, men kunde man egentlig sige det?”

Arbeiderbolig på Sagene, omkring 1910. (Foto: Ukjent / Norsk Teknisk Museum

Behovet for et trygt sted å føde og bli født var altså stort. Katti Anker Møller tok initiativet til arbeidet for opprettelsen av ”et mødrehjem hvor ulykkelige mødre som venter sin nedkomst kan ty hen.”  At fødselshjelp og barselomsorg skulle være et offentlig ansvar var en uvanlig tanke, og veien til målet ble humpete. Gjennom historiske dokumenter i vårt arkivdepot kan vi følge prosessen.

«Mødrehjemskomiteen» ble stiftet for å jobbe for etableringen av mødrehjemmet, og i oktober 1915 sendte de et brev til Sarpsborg kommune med forslag om en plan for et mødrehjem i byen som skisseres slik:

«Et hjem spesielt for piker der venter sin nedkomst og er vanskelig stillet, hvor disse kan føde sit barn, beholde det og amme det, og bli under gunstige forhold indtil de atter kan komme ut i gode plasser med en betrygget eksistens både for sig og sit barn.

Under arbeidet med denne sak er imidlertid komiteen også kommet til den overbevisning at man mest praktisk til dette mødrehjem måtte kunne knytte et barselhjem med plads til kvinner der ønsker sig indlagt for den sedvanlige barseltid på 2-3 uker for at nyte god pleie i rolige forhold i modsætning til de ofte pinlige og urolige forhold i konens eget hjem.»

Komiteen hadde funnet et passende lokale i sentrum av byen, og ba kommunen om garanti for banklånet de trengte for å kunne kjøpe bygården. Selv om Formannsskapet ga tanken om et barselhjem “sin fulle tilslutning”, anså ikke magistraten at fødselshjelp og barselomsorg var et offentlig ansvar:

«Det er, såvidt vites tidligere ukjent her i kommunen at yde garanti som hjælp for den slags  humanitære foranstaltninger, som det her gjælder, og det kan, uten at man på forhånd har oversigt over konsekvensene, pådra kommunen uforutseede utgifter.

Formannskapet går altså allikevel med på å stille garanti for lånet, og i januar 1917 åpner Østfold Mødre- og Barselhjem, landets første i sitt slag.

(Foto: C. A. Larsen, Østfold fylkes billedarkiv.)

I 1935 flyttet Østfold mødre- og barselhjem til nye, moderne lokaler bygget for foremålet, og fungerte etterhvert som fødehjem for alle. I 1964 fikk Sarpsborg sykehus egen fødeavdeling, og barselhjemmet ble omgjort til eldrehjem.

I løpet av drøyt 100 år har spedbarnsdødeligheten i Norge har gått fra å være blant de aller høyeste, til en av de laveste i Europa, med under 3 pr 1000. Antallet planlagte hjemmefødsler er under også under 3 promille.

Av: Antonia Reime Aabø