Kategorier
Ingen kategori

Trenger mer plass til Østfold-historien

Lene-Kari Bjerketvedt er i gang med å planlegge en utvidelse av bygningen til Østfold interkommunale arkivselskap. Snart blir også arkivene til en rekke Akershus-kommuner lagret på Borgenhaugen.

Tekst: Terje Andresen, SA. Publisert i Sarpsborg Arbeiderblad

Etter bare fem år er Østfold interkommunale arkivselskap på Borgenhaugen i gang med å planlegge en utvidelse. Den fem år gamle bygningen er allerede full. En utbygging er nødvendig.

-Kommunene har stort behov for trygg oppbevaring av de gamle arkivene sine. Regionreformen gjør at også kommuner i Akershus kommer inn som eiere, så snart blir den nye storkommune Lillestrøms arkiver trygt oppbevart på Borgenhaugen, forteller daglig leder Lene-Kari Bjerketvedt i en melding til Sarpsborg Arbeiderblad.

Historien om lokalsamfunnene

Nå er det fem år arkivselskapet kunne ta bruk det flunkende nye bygget som ligger rett bak det gamle rådhuset til Skjeberg kommune. I bygningen er det 6.000 hyllemeter gamle arkiver fra Østfold-kommunene og fylkeskommunen. Det er den felles historien om lokalsamfunnene som ligger trygt lagret her.

Inntil 2014 hadde selskapet kun to ansatte, som ga rådgivning om arkiv til kommunene i fylket. Men utviklingen har gått fort på fem år. I dag jobber elleve personer i bygget. De ansatte betjener både eierkommuner og publikums behov for innsyn.

Lene-Kari Bjerketvedt sier det kan være utfordrende å sikre gamle protokoller og dokumenter for ettertiden. Mugg sees det mye av. Dette bryter ned papiret og må behandles riktig.

– En ny inntrenger er skjeggkre, som også spiser papir. Derfor må alt fryses før det ender opp trygt i depotet.

Digitalisering gir nye oppgaver

Ifølge daglig leder gir digitaliseringen også mange nye oppgaver.

– Vi digitaliserer for eksempel byggesaksarkiver for Sarpsborg kommune. Det gjør vi for at kommunen skal få til en bedre og mer effektiv saksbehandling og det skal bli lettere for publikum å få innsyn.

Østfold interkommunale arkivselskap skal snart i gang med å digitalisere de historiske arkivene. For fem år siden var dette nærmest utenkelig. I dag har teknologien kommer veldig mye lenger. Det gir enorme muligheter for framtiden.

– Vi gleder oss derfor til å utvikle arkivtjenestene videre, poengterer daglig leder Lene-Kari Bjerketvedt.

Kategorier
Ingen kategori

IKA-bygget er fem år!

«Vi tar vare på Østfolds historie. Men like viktig er det å sikre at alt det vi produserer av digital informasjon, og ikke minst at dokumentasjon om deg som innbygger, blir tatt riktig vare på», sier daglig leder Lene-Kari Bjerketvedt i Østfold interkommunale arkivselskap. Nå feirer hun at arkivbygget på Borgenhaugen er fem år.

Den 27. november 2014 ble båndet offisielt klippet, og arkivselskapet kunne ta i bruk det flunkende nye bygget som ligger rett bak det gamle rådhuset til Skjeberg kommune. I dag huser bygningen elleve ansatte og i underkant av 6000 hyllemeter gamle arkiver fra Østfold-kommunene og fylkeskommunen. Det er den felles historien om lokalsamfunnene våre som ligger trygt lagret her.

Inntil 2014 hadde IKA Østfold kun to ansatte, som ga rådgivning om arkiv til kommunene i fylket. Men utviklingen har gått fort på fem år. I dag jobber elleve personer i bygget. De ansatte betjener både eierkommuner og publikums behov for innsyn, og tar imot og sørger for riktig oppbevaring av gamle arkiver. Det kan være utfordrende å sikre gamle protokoller og dokumenter for ettertiden. Mugg sees det mye av. Dette bryter ned papiret og må behandles riktig. En ny inntrenger er skjeggkre, som også spiser papir. Derfor må alt fryses før det ender opp trygt i depotet.

(Foto: Antonia Reime Aabø/IKA Østfold)

Bjerketvedt konstaterer at utviklingen innenfor arkivfeltet går fort. Den fem år gamle bygningen er allerede full. «Arkiv krever plass, og kommunene har stort behov for trygg oppbevaring av de gamle arkivene sine. Vi er derfor i gang med å planlegge utbygging.» Regionreformen gjør at også kommuner i Akershus kommer inn som eiere, så snart blir også Lillestrøm og Nordre Follos arkiver trygt oppbevart på Borgenhaugen.

Digitaliseringen gir mange nye oppgaver. «Vi digitaliserer for eksempel byggesaksarkiver for Sarpsborg kommune. Det gjør vi for at kommunen skal få til en bedre og mer effektiv saksbehandling og det skal bli lettere for publikum å få innsyn. Vi skal også i gang med å digitalisere de historiske arkivene. For fem år siden var dette nærmest utenkelig. I dag har teknologien kommer veldig mye lenger. Det gir enorme muligheter for fremtiden. Vi gleder oss derfor til å utvikle arkivtjenestene videre», avslutter Bjerketvedt optimistisk.

Kategorier
Ingen kategori

Ny utgave av tidsskriftet Arkheion med artikkel om IKA Østfold

Der kan du blant annet lese om hvordan vi ved IKA Østfold har tatt kontroll over skjeggkre, det papirspisende insektet som har blitt et problem ved arkivinstitusjoner over hele landet.

Årets første utgave av det arkivfaglige tidsskriftet Arkheion har fått tittelen “Trusler mot arkiv”, og tar altså blant annet for seg skadeinsektet skjeggkre. I en spørreundersøkelse svarte 23 av 28 norske arkivinstitusjoner at de hadde skjeggkre i bygningen sin. IKA Østfold har tatt i bruk et såkalt IPM-program – eller Integrated Pest Management – som metode for å sikre våre eieres arkiver mot skjeggkre, og dette kan du lese om i artikkelen ‘Ubudne gjester i arkivet’ (pdf).  Du finner også andre trusler mot arkiv, som når rettighetsdokumentasjon går tapt ved mangelfulle sikringsrutiner for elektronisk skapte arkiver, men også saker med mer positivt fortegn som en oppdatering om det nye Digitalarkivet, og en arkivnestors tanker om fremtiden for arkivfeltet i Norge. 

Bla-versjon av hele utgaven finner du HER (ekstern lenke).

God fornøyelse!

(Foto: Gerd Corrigan)

Kategorier
Ingen kategori

Hun fikk bygget Norges første mødre- og barselhjem. I Sarpsborg

150 år siden Katti Anker Møller ble født.

For hundre år siden var spedbarnsdødeligheten i Østfold blant de høyeste i Norge. I vårt fylke døde fler enn hvert 10. barn før ett års alder. Det var farlig å bli født, og farligst var det å komme til verden utenfor ekteskap – der var overdødeligheten opptil 100% høyere enn for barna født i et ekteskap. Årsaken var at ugifte mødre som oftest bodde under dårligere sosiale og økonomiske forhold under svangerskap og fødsel enn de gifte. Boligforholdene i byenes arbeiderstrøk var elendige og sykdomsepidemier herjet. Uten prevensjonsmidler allment tilgjengelig hadde familier ofte store barneflokkene, og mange unge jenter “havnet i uløkka”.

Barn født utenfor ekteskap en stor skam og en forferdelig ulykke rundt forrige århundreskifte. De ble omtalt som uekte barn og mødrene sett på som falne kvinner. Men det var også noen som sto opp og utfordret disse holdningene i samfunnet. En av dem var Katti Anker Møller. Falne kvinner fantes ikke, mente hun: ”Havde de enda gjort noget stygt, men kunde man egentlig sige det?”

Arbeiderbolig på Sagene, omkring 1910. (Foto: Ukjent / Norsk Teknisk Museum

Behovet for et trygt sted å føde og bli født var altså stort. Katti Anker Møller tok initiativet til arbeidet for opprettelsen av ”et mødrehjem hvor ulykkelige mødre som venter sin nedkomst kan ty hen.”  At fødselshjelp og barselomsorg skulle være et offentlig ansvar var en uvanlig tanke, og veien til målet ble humpete. Gjennom historiske dokumenter i vårt arkivdepot kan vi følge prosessen.

«Mødrehjemskomiteen» ble stiftet for å jobbe for etableringen av mødrehjemmet, og i oktober 1915 sendte de et brev til Sarpsborg kommune med forslag om en plan for et mødrehjem i byen som skisseres slik:

«Et hjem spesielt for piker der venter sin nedkomst og er vanskelig stillet, hvor disse kan føde sit barn, beholde det og amme det, og bli under gunstige forhold indtil de atter kan komme ut i gode plasser med en betrygget eksistens både for sig og sit barn.

Under arbeidet med denne sak er imidlertid komiteen også kommet til den overbevisning at man mest praktisk til dette mødrehjem måtte kunne knytte et barselhjem med plads til kvinner der ønsker sig indlagt for den sedvanlige barseltid på 2-3 uker for at nyte god pleie i rolige forhold i modsætning til de ofte pinlige og urolige forhold i konens eget hjem.»

Komiteen hadde funnet et passende lokale i sentrum av byen, og ba kommunen om garanti for banklånet de trengte for å kunne kjøpe bygården. Selv om Formannsskapet ga tanken om et barselhjem “sin fulle tilslutning”, anså ikke magistraten at fødselshjelp og barselomsorg var et offentlig ansvar:

«Det er, såvidt vites tidligere ukjent her i kommunen at yde garanti som hjælp for den slags  humanitære foranstaltninger, som det her gjælder, og det kan, uten at man på forhånd har oversigt over konsekvensene, pådra kommunen uforutseede utgifter.

Formannskapet går altså allikevel med på å stille garanti for lånet, og i januar 1917 åpner Østfold Mødre- og Barselhjem, landets første i sitt slag.

(Foto: C. A. Larsen, Østfold fylkes billedarkiv.)

I 1935 flyttet Østfold mødre- og barselhjem til nye, moderne lokaler bygget for foremålet, og fungerte etterhvert som fødehjem for alle. I 1964 fikk Sarpsborg sykehus egen fødeavdeling, og barselhjemmet ble omgjort til eldrehjem.

I løpet av drøyt 100 år har spedbarnsdødeligheten i Norge har gått fra å være blant de aller høyeste, til en av de laveste i Europa, med under 3 pr 1000. Antallet planlagte hjemmefødsler er under også under 3 promille.

Av: Antonia Reime Aabø

Kategorier
Ingen kategori

Digitaliseringsavdelingen er åpnet!

Pilotprosjektet for Sarpsborg kommunes byggesaksavdeling er først ut.

Våre fire nye prosjektansatte er allerede i gang med de første fire hyllemeterne byggesaksmapper. Velkommen til oss Caroline Bakke, Helene Fure, Weronica Melbø-Jørgensen og Annika Pinaas!

..og med det kan vi herved erklære IKA Østfolds digitaliseringsavdeling for åpnet!

Kategorier
Ingen kategori

Muggsanering ved IKA Østfold

Arkivmateriale som leveres til depot skal, i tråd med Riksarkivarens Normalinstruks for arkivdepot i kommuner og fylkeskommuner, være rengjort før avlevering. I mangel av private aktører i markedet som kan levere muggsanering av arkivmateriale med tilfredsstillende resultat, tar vi i mot muggskadd materiale fra våre eiere for deponering og sanering her hos oss.

Kartleggingen av muggsoppforekomster i arkivene lokalt hos alle våre eiere er ferdig, og vi har nå god oversikt over både skadetilstand og total mengde mugginfisert materiale. For et drøyt år siden åpnet vi muggsaneringsenheten vår. Denne har ett avtrekkskabinett der inntil to personer kan jobbe om gangen. Enheten er midlertidig i påvente av byggetrinn II ved IKA Østfold der en større avdeling for muggsanering skal på plass, og vi kan øke kapasiteten. 

I saneringsprosessen fjernes rester av muggsopp og soppsporer manuelt, side for side, med svamper, kluter og støvsuger tilpasset denne typen konserveringsarbeid. Det er en tidkrevende prosess, men etter behandlingen kan arkivet håndteres uten helsefare for arkivarer og publikum. Saneringen bremser også nedbrytingen er papirmaterialet betraktelig. Hyfene, eller røttene, til muggsoppen som vokser ned mellom papirfibrene, lar seg ikke fjerne, men ved å ta bort det som finnes av sopprester og soppsporer på papiroverflaten, kan man hindre videre vekst dersom det rensede materialet oppbevares under forhold med lav luftfuktighet. 

Over: Protokoll fra Halden kommune der muggsopp har “spist” seg gjennom mye av innholdet. (Foto: Antonia Reime Aabø)

Ettersom vi per i dag ikke har noe eget mottaksrom der muggskadd materiale kan stå i påvente av å bli sanert, isoleres alle arkivstykker i plast og plasseres rett i vårt depot. Med individuell pakking i gjennomsiktige lynlåsposer, kan materialet settes opp i hyllene etter arkivskjema og oversikten beholdes også mens det står isolert. Det skal holdes oppsikt med mikroklimaet inni posen ved måling av luftfuktigheten underveis. Materiale med innsynsforespørsler har høyeste prioritet for muggsanering. Parallelt med betjeningen av innsyn, sanerer vi kontinuerlig i daglig turnusordning arkivmateriale for alle eierkommunene våre jevnt fordelt. Foreløpig dekkes denne tjenesten inn av kommunenes eiertilskudd.

Over: Muggskadd arkivmateriale fra Trøgstad kommune står isolert i vårt arkivdepot, og saneres fortløpende i likhet med tilsvarende arkiv fra våre øvrige eiere. (Foto: Antonia Reime Aabø)