Kategorier
Ingen kategori

Arkivdagen om fritid: Skydeselskabet i Moss

Folk har alltid hatt glede av lek og moro. Men begrep som fritid og ferie er ganske nye, og var lenge forbeholdt noen få i samfunnet. Går vi et par hundre år tilbake i norsk historie ser vi fremveksten av det tidligste foreningslivet.

En lang rekke foreninger, klubber og selskaper med ulike formål ble startet i byer og bygder. Det kunne være klubbselskap etter engelsk mønster, jordbruksforeninger, teaterselskap eller seriøse vitenskaplige foreninger. Men det ble også startet klubber som bare var til for tull og moro. Felles for dette foreningslivet var at det besto av sammfunnets øverske sjikt, enten embetsmenn, borgere og handelsfolk og deres samfunnslag.

Byen Moss var en fremadstormende handelsby ved Christianiafjorden. I byen lå et stort jernverket, og sager, møller, industri og sjøfart preget byen. Det var et betydelig og rikt borgerskap i Moss som hadde tid og råd til å nyte fritidsaktiviteter.

Ett utløp for borgerskapets fritidssysler i byen er det lille, men fascinerende selskapet som ble startet i 1801. Det fikk navnet «Moss Skyde Selskab». Det skulle ikke ha flere enn tretti medlemmer, og hadde som sitt formål: «gavn og fornøyelse, foreende med saa faa Bekostninger som muligt».

Skyteselskapets protokoll kan du lese her på Digitalarkivet:

https://media.digitalarkivet.no/view/136664/1

Hva var så aktivitetene til selskapet? I dag ville kalt det et skytterlag. De møttes jevlig i sommermånedene og skjøt på blink og såkalte «fugler». Det var premiering til de beste, etter gitte lover og poengberegninger. Alt nitidig ført ned i statuttene og skytereglene. Den aller første skytekonkurranse fant sted 16. juli 1801, og ble vunnet av herr Lund. Han fikk 12 poeng, ett mer enn herr Gude.

Selv om skyteselskapet i Moss nok først og fremst var opprettet til lyst og adspredelse, kan det også ha ligget et større formål bak. Våren 1801 hadde det vært stor krigsfare i Danmark og Norge. Den 2. april dette året ble København angrepet av britiske flåtestyrker, og bare med nød og neppe holdt den danske flåten stand. I Norge ble store hærstyrker mobilisert, og det var fare for krig. Selv om den ble avverget det året, kom britene tilbake i 1807 og Danmark-Norge ble trukket inn i napoleonskrigene.

Hendelsene våren 1801 vakte stor skrekk i riket, og i byer rundt om i riket ble gamle borgerkompanier reorganisert eller nye opprettet. Det var små militæravdelinger bestående av byens borgere. Også i Moss hadde et slikt borgerkompani, og mange av medlemmene må også ha vært med i skyteselskapet. Slik sett kan den lille foreningen også ha hatt en større og patriotisk formål, til gavn og adspredelse, men også til forsvar av riket og kongen.

Kategorier
Ingen kategori

Vi digitaliserer historien

Nå kan du bla i gamle arkiver hjemmefra. 

Vi ønsker å gjøre arkivsamlingene våre lettere tilgjengelig for publikum. Nå kan du derfor selv bla i gamle arkiver hjemmefra. 

IKA Østfold er i gang med å digitalisere deler av våre rikholdige historiske arkiver til Digitalarkivet. Vi legger forløpende ut digitaliserte protokoller og arkivsaker fra eierkommunene våre. I første omgang vil det kun bli lagt ut kilder som er eldre enn hundre år. Hvis du har spesielle forespørsler er det bare å ta kontakt med oss. 

Klikk her for å se hvilke kilder som er digitalisert

Skiptvet fattigstyre, Forhandlingsprotokoll, 1806-1814
Kategorier
Ingen kategori

Snart kommer våre eldste arkiver hjem til deg

Denne våren åpner den nye digitaliseringsavdelingen ved IKA Østfold. Da kan publikum sitte hjemme i sin egen stue – eller der det er tilgang til internett- og bla seg gjennom historisk arkivmateriale fra våre magasin.

Veggene i digitaliseringsrom males i nøytral gråfarge for å unngå reflekser når arkivmateriale repro-fotograferes.

Vi rigger for tiden til et egen rom som er tilpasset repro-fotografering av protokoller og dokumenter. De digitale bildefilene vil fortløpende gjøres tilgjengelige for publikum gjennom den nasjonale portalen Digitalarkivet.no. Det er i førsteomgang det eldste arkivmaterialet, fra før 1920, som skal digitaliseres. For mange er dette også noe av det mest interessante materialet vi tar vare på, med arkiver fra fattigvesen og skole.

Digitaliseringen er også et viktig tiltak i vårt arbeid med preventiv konservering. Vi har mange forespørsler om innsyn i nettopp disse eldste arkivene, men det er dessverre også disse som ofte tåler håndtering dårligst. Mye bærer mest preg av å ha vært oppbevart under dårlige forhold før de kom til våre klimastyrte magasin, og har skader etter muggsopp- og insektsangrep. Etter digitalisering vil behovet for håndtering av originalmaterialet bli mindre. 

Vi gleder oss til å dele mange godbiter fra ‘vår felles hukommelse’ med fler! Og er det noe spesielt du ønsker å få sett på før det kommer ut på Digitalarkivet, er det fortsatt bare å ta kontakt.

Tekst: Antonia Reime Aabø