Kategorier
Ingen kategori

Gratulerer med dagen, söta bror!

I anledning Sveriges nasjonaldag passer det å sende noen tanker til alle de svenske kvinner og menn som gjennom historien har betydd så mye for Østfold. Selv om det til tider var krig og ufred, var det også tider med tette og gode forbindelser mellom folk her langs grensen. Vi har funnet frem et par eksempler fra fattigprotokollene i Idd sør for Halden.

I 1902 ble det notert i hjemstavnsprotokollen på bildet under at den da 62-årige Karoline Niklasdotter var blitt syk, og trengte hjelp av fattigkassa til livets opphold. Hun bodde da på Hvaler, men fattigvesenet i øykommunen ba etter gjeldende regler om refusjon fra Idd. Her hadde Karoline hadde bodd i mange år. Den lille beretningen om henne i protokollen er samtidig en beretning om mange av svenskene som fant veien til fylket vårt, ikke minst for å jobbe i granittindustrien langs Østfold-kysten, på slutten av 1800-tallet. I 1876 innvandret trebarnsmoren Karoline til Idd fra Skee sogn nord i Bohuslän. Etter at hun ble enke i 1897, flyttet hun til sine barn. Sønnen var blitt stenhugger, først på Kjøkøy sør for Fredrikstad, og senere på Spjærøy på Hvaler. De to døtrene var også gift med stenhuggere:

Magnus Olson fra Ed var 61 år da han ankom Idd. Han hadde hatt en omflakkende tilværelse, og måtte til slutt be om hjelp, siden han hadde fått gikt og ikke lenger kunne tjene til livets opphold. Det står å lese i protokollen at han hadde tre sønner. To av dem bodde på Bakke i Idd, men de kunne ikke ta seg av faren. Den siste, Karl Oscar, bodde i Sarpsborg. Der hadde han fått jobb på Borregaard Kemiske Fabrik, og hadde en tid forsøkt å hjelpe faren.

De to korte beretningene forteller om en tid da svensker flyttet i  hopetall til Østfold. Det var dårlige kår på bygdene i de svenske grenseområdene. Østfold opplevde en voldsom industriblomstring fra siste halvdel av 1800-tallet, noe som lokket mange svensker på utkikk etter arbeid over grensen. Unge jenter fikk tjeneste på gårder eller i byene, eller på av de mange fabrikkene. Unge menn var det nærmest et umettelig behov for til veiarbeid, teglverk, sagbruk, fabrikker og granittbrudd rundt om i fylket. Unionen mellom de to rikene frem til 1905 gjorde det også enkelt å vandre over grensen og slå seg ned i nabolandet.

Selv om det var vanlig å flytte fram og tilbake over grensen, var det også mange av de innvandrede svenskene som slo seg ned for godt i Østfold.  Det var gode fremtidsutsikter for mange i Norge, og de ble viktige ressurser for lokalsamfunnet de kom til. Men som fattigprotokollene viser, gikk det dessverre ikke like bra for alle. Selv i Østfold, som hadde arbeid til mange, rammet både arbeidsledighet, sykdom og armod også mange av svenskene som søkte et bedre liv på denne siden av grensen.

Østfold-samfunnet gikk gjennom en stor forvandling for litt over hundre år siden. Uten svenskene som flyttet hit, kunne det samfunnet ha sett annerledes ut. De ble en viktig del i byggingen av det Østfold vi lever i i dag. Så tusen takk, kjære nabofolk, og gratulerer med dagen!

Kategorier
Ingen kategori

Kronprinsens gave til Hvaler

Vinteren 1816 var kald. Året i forveien hadde den store vulkanen Tambora i Indonesia eksplodert, og enorme mengder aske blitt sendt opp i atmosfæren. Utbruddet er ett av de største vi kjenner til og senket jordas temperatur med mellom 2 og 4 grader. Mange steder ble året 1816 kalt «året uten sommer». En gave fra den svenske kronprins Carl Johan skulle bli redningen for de mange sultne på Hvalerøyene.

Den 8. mars samlet fattigkommisjonen for Hvaler seg på prestegården, hos sogneprest Lumholtz. Dette gjorde kommisjonen et par ganger i året, for å fordele midler til de fattige på øyene. Men denne dagen skulle en spesiell hendelse finne sted. En stor korngave skulle deles ut, en gave fra selveste kronprins Carl Johan. Hele 12 korntønner: 5 tønner rug, 6 tønner bygg og 1 tønne havre, altså drøyt 1700 liter korn etter moderne mål, skulle fordeles ut til de fattigste og mest trengende. 

I fattigkommisjonens protokoll står alle de 32 personene nevnt. Alle fikk en tilmålt del av kronprinsens gave. Det høres kanskje ikke som veldig mange personer, med tar vi med i beregningen at flere av dem hadde familier, kan antallet mennesker som ble hjulpet av korngaven ha vært opp mot hver tiende innbygger av de knappe 1000 som bodde på Hvaler i 1816.

Nå var det ikke bare Hvaler som fikk del av denne hjelpen. Kronprinsen bestemte at det skulle utdeles korn blant den fattige allmuen i Norge, som hjelp i en hard tid. Årene forut for 1816 hadde også vært kriseår. Napoleonskrigene, med britisk blokade, hadde ledet til sult og hungersnød mange steder i landet. I tillegg hadde klimaet vært hardt, ikke minst i året 1812, da avlinger over hele landet slo feil. Den nye kronprinsen ønsket å gi nordmennene en håndsrekning i krisetidene, og kanskje også få litt godvilje tilbake. Det var jo bare litt over et år siden han hadde invadert Norge og presset landet inn i unionen med Sverige. Kanskje tenkte han litt ekstra på Hvalerøyene også, som han hadde okkupert med svenske tropper sensommeren 1814.

At fattigkommisjonens protokoll fra Hvaler er bevart helt tilbake til 1803, gir oss i dag mulighet til i detalj å lese om kronprins Carl Johans fascinerende gave til øyboerne. Vi kjenner igjen etternavn som fortsatt er i bruk, som Edholmen, Bølingshavn, Korshavn og Helleskil. Den 215 år gamle protokollen var dessverre delvis nedbrutt av muggsopp og i dårlig forfatning da den kom til IKA Østfold. Nå har den gjennomgått rens i muggsaneringsavdelingen, og fått en trygg fremtid i vårt klimastyrte magasin.