Kategorier
Ingen kategori

Arkivdagen om fritid: Skydeselskabet i Moss

Folk har alltid hatt glede av lek og moro. Men begrep som fritid og ferie er ganske nye, og var lenge forbeholdt noen få i samfunnet. Går vi et par hundre år tilbake i norsk historie ser vi fremveksten av det tidligste foreningslivet.

En lang rekke foreninger, klubber og selskaper med ulike formål ble startet i byer og bygder. Det kunne være klubbselskap etter engelsk mønster, jordbruksforeninger, teaterselskap eller seriøse vitenskaplige foreninger. Men det ble også startet klubber som bare var til for tull og moro. Felles for dette foreningslivet var at det besto av sammfunnets øverske sjikt, enten embetsmenn, borgere og handelsfolk og deres samfunnslag.

Byen Moss var en fremadstormende handelsby ved Christianiafjorden. I byen lå et stort jernverket, og sager, møller, industri og sjøfart preget byen. Det var et betydelig og rikt borgerskap i Moss som hadde tid og råd til å nyte fritidsaktiviteter.

Ett utløp for borgerskapets fritidssysler i byen er det lille, men fascinerende selskapet som ble startet i 1801. Det fikk navnet «Moss Skyde Selskab». Det skulle ikke ha flere enn tretti medlemmer, og hadde som sitt formål: «gavn og fornøyelse, foreende med saa faa Bekostninger som muligt».

Skyteselskapets protokoll kan du lese her på Digitalarkivet:

https://media.digitalarkivet.no/view/136664/1

Hva var så aktivitetene til selskapet? I dag ville kalt det et skytterlag. De møttes jevlig i sommermånedene og skjøt på blink og såkalte «fugler». Det var premiering til de beste, etter gitte lover og poengberegninger. Alt nitidig ført ned i statuttene og skytereglene. Den aller første skytekonkurranse fant sted 16. juli 1801, og ble vunnet av herr Lund. Han fikk 12 poeng, ett mer enn herr Gude.

Selv om skyteselskapet i Moss nok først og fremst var opprettet til lyst og adspredelse, kan det også ha ligget et større formål bak. Våren 1801 hadde det vært stor krigsfare i Danmark og Norge. Den 2. april dette året ble København angrepet av britiske flåtestyrker, og bare med nød og neppe holdt den danske flåten stand. I Norge ble store hærstyrker mobilisert, og det var fare for krig. Selv om den ble avverget det året, kom britene tilbake i 1807 og Danmark-Norge ble trukket inn i napoleonskrigene.

Hendelsene våren 1801 vakte stor skrekk i riket, og i byer rundt om i riket ble gamle borgerkompanier reorganisert eller nye opprettet. Det var små militæravdelinger bestående av byens borgere. Også i Moss hadde et slikt borgerkompani, og mange av medlemmene må også ha vært med i skyteselskapet. Slik sett kan den lille foreningen også ha hatt en større og patriotisk formål, til gavn og adspredelse, men også til forsvar av riket og kongen.

Kategorier
Aktuelt Ingen kategori

Kong Frederik IVs brev til Moss i 1720

Byen Moss feirer tre hundre år i år. I arkivene etter kommunen ligger et dokument som har hatt stor betydning for byen. Det var gjennom den kongelige beslutningen som er beskrevet i brevet at byen Moss ble til.

Den 10. august 1720 signerte kong Frederik IV av Danmark-Norge dette dokumentet som ga borgerne på Moss rett til sin egen byfogd. I praksis ble ladestedet Moss da til en by. Moss hadde lenge ligget rettslig under Fredrikstad, men som et voksende handelssted ønsket borgerne i Moss større frihet og rettigheter. Dette ble gitt borgerne av kong Frederik i 1720. Selv om noe rettslig tilhørighet til byretten i Fredrikstad vedvarte en tid etter det, kan vi trygt si at Moss by ble grunnlagt gjennom dette kongelige brevet.

Her kan dere lese den transkriberte, og lett moderniserte, teksten. Den er holdt i tidens typiske svulstige kansellistil.

Vi Friderich den Fierde af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst, gjøre alle vitterligt, at Vi, efter Borgerskabet udi Moss i Vort Rige Norge, deres herom allerunderdanigst giorte ansøgning og begiering, samt Os elskelige vores Vice-Statholder og de øvrige Comitterede udi Slotsloven i bemeldte Norge, deres allerunderdanigst giorte Forestilling, haver til Vores Tienestes befodring og bemeldte Moss Bys opkomst allernaadigst det for godt at bevilge og anordne, saasom Vi og hermed bevilger og anordner, at udi meerbemeldte Moss skal herefter være en Byefoged, som, ligesom andre Byefogder, hvor Magistrat er ordineret, kan pleye Retten inden Tinge paa een vis dag i Ugen, ellers forette hvis en Byefoged efter Loven kan tilkomme; hvorfor han skal nyde hva Loven og allernaadigst udgangne Forordninger dicterer, og have Vi herhos, saavel til lettelse for Indbyggerne udi hvis een Byfoget til aarlig Løn tillegger, som og paa de han des bedre kan have sin nødtøftig subsistence allernaadigst bevilget og tilladt, at han tillige med maa forrette Byeskriver Tienesten udi bemeldte Moss, hva Byens Contributioner angaard, saa skal Byefogden derfor aflegge tilbørlig Regnskab til Vores Rente-Kammer, og ville Vi ellers allernaadigst, at Magistraten udi vor Kiøbstad Friderichstad skal beskikke saavel Over-Formyndere, som Formyndere for Umyndige, desligeste udstæde Borgerskabs Breve samt tillige med Byefogden udi Moss foreette Arve-Stifterne, saa skal og Byefogdens Domme og Forretninger naar de paaankes, til Friderichstads Raadstu Ret appelleres, hvorefter alle og enhver vedkommende allerunderdagigst haver at rette, ey giørendes herudi hinder eller forfang i nogen maade, under Vor hyldest og Naade. Givet paa Vort Slot Kiøbenhavn den 10. Augusti Anno 1720.

                                                                                                                                                                                          Friderich R

Kategorier
Aktuelt Ingen kategori

Digital gave til 300-årsjubilanten Moss

Moss feirer 300 år dette året. I anledning byjubileet ønsker IKA Østfold å gi en gave til byen. Vi har derfor digitalisert og publisert over hundre år med møteprotokoller fra kommunestyrer og formannskap i kommunene innenfor dagens grenser.

Moss fikk bystatus i 1720. Jubileumsåret i år ble noe annerledes enn man kunne se for seg, og mye har blitt digitalt. Vi ved IKA Østfold har derfor ønsket å gi en digital gave til Moss. Derfor har vi digitalisert og publisert alle formannskaps- og kommunestyreprotokoller fra Moss og Rygge fra 1837 til 1920. De er nå publisert og kan leses på Digitalarkivet. Vi håper denne rike og viktige kilden til Moss’ historie vil satt pris på, og brukt nå når den bli lett tilgjengelig digitalt.

Den eldste protokollen stammer fra Moss representantskap, og er ført for i årene 1816 til 1818. Dette var et rådgivende organ i kjøpstaden Moss fra før formannskapslovene ble innført i 1837. Samme protokoll ble også tatt i bruk da formannskapet hadde sine første møter i 1837. Fra da finnes en ubrutt linje protokoller fram til våre dagers digitale versjoner. Vi har enn så lenge publisert fram til 1920.

Lenke til protokollene i Digitalarkivet finner dere her

Rygge kommune ble også opprettet i 1837. Kommunen ble sammenslått med Moss i 2020, og vi har derfor publisert protokollene herfra også, fra 1837 til 1920.

Innenfor dagens kommunegrenser lå også en tredje kommune. Jeløy, eller Moss landsogn som den het fra 1837 til 1919, ble opprettet samtidig med de to andre kommunene, men ble sammenslått med Moss i 1946. (Sammenslåing skjedde først i 1943, men ble opphevet etter krigen, for så endelig å bli vedtatt av Stortinget i 1946). Vi kommer til å digitalisere og publisere også protokollene herfra snart.

Kategorier
Ingen kategori

Statsministrene fra Østfold

I disse dager pågår det regjeringsforhandlinger på Jeløya utenfor Moss. Mindre kjent er det kanskje at flere norske statsministre har blitt født i Østfold?

Tittelen statsminister ble tatt i bruk i forbindelse med unionen med Sverige. Opprinnelig refererte den til den norske regjeringens representant i Stockholm. Det var først i 1873 at tittelen ble tatt i bruk for lederen av den norske regjeringen. Fra 1873 til i dag har vi hatt 35 statsministre, og tre av dem kom altså fra Østfold:

Christian August Selmer var født i Fredrikshald (Halden). Han ble utnevnt til statsminister i 1880 og skulle bli en av de mest kontroversielle vi har hatt. Selmer kjempet innbitt mot stortingsopposisjonens ønske om parlamentarisme. Det endte i 1884 med riksrettstiltale, og kong Oscar II så seg nødt til å ofre Selmer. Kort tid etter ble parlamentarismen innført som prinsipp i Norge.

Peder Kolstad ble født i Borge. Han ble lærer og bestyrer på Kalnes jordbruksskole, og innvalgt på Stortinget for Østfold fra 1922. I mai 1931 ble han den første statsminister for Bondepartiet, men regjeringstiden skulle vise seg å bli kort. Han døde allerede i mars 1932. Kolstads regjeringstid ble preget av de økonomiske krisetidene, og flere omstridte saker.

Oscar Torp var født på Hafslund i Skjeberg. Han ble aktiv i arbeiderbevegelsen i Sarpsborg, og var i mellomkrigstiden en ledende person i Arbeiderpartiet. Han hadde flere ministerposter både i Nygaardsvolds og Gerhardsens regjeringer. I 1951 ble han utnevnt til statsminister for Arbeiderpartiet, og var det fram til 1955.

I tillegg til disse tre, var to av unionstidens statsministre i Stockholm født Østfold. Georg Sibbern fra Rygge var statsminister i hele tretten år, fra 1858 til 1871, mens Gregers Gram fra Moss var statsminister i to perioder, fra 1889 til 1891 og igjen fra 1893 til 1898, under Høyre-regjeringen til Emil Stang.

I flere av IKA Østfolds arkiver kan vi finne spor etter disse statsministrene. Blant annet var Torp aktiv i arbeiderbevegelsen og ansatt ved Sarpsborg e-verk, mens Kolstad var bestyrer på Kalnes jordbruksskole. Disse arkivene finnes nå bevart i vårt depot “for evigheten”.

Bilder: Christian August Selmer (Foto: SMK/Statsministerens kontor), og Georg Sibbern (Fotograf: ukjent. Wikimedia Commons, CC-BY-SA 3.0)

Tekst: Trond Svandal